Våre bygninger og Guds

Matteus 24. 1 - 2.

Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom hans disipler for å vise ham tempelbygningene. Men han svarte og sa til dem. Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte. Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på tidsalderens ende? Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill!

Templet var jødenes stolthet. Det ble en gang revet ned, og så gjenreist og utbygd av Herodes den store. Både med hensyn til innredning og gudstjeneste var det innrettet slik Gud hadde foreskrevet. Gudstjenesten der var et forbilde på Messias og Guds folk i den nye pakt. 

Tempelet hadde sin tid frem til Jesus oppfylte det som tempeltjenesten pekte frem mot. Tross alt dette var selve templet, murene og salene, menneskeverk, og nå skulle det altså ødelegges, sier Jesus. Dermed tenkte disiplene at nå stod slutten for døren. Så spør de i samme åndedrag: Når skjer dette og når oppretter du ditt rike, Hva er tegnet på tidsalderens ende?  


Er ikke dette typisk? Disiplene trodde at slutten var kommet fordi det som var bygget opp av mennesker, og tok seg så veldig ut skulle falle. Vi har lett for å tenke på samme måte. I Guds rikes arbeid har det alltid vært noe vi mennesker bygger opp. Dette kan være tjenlige ting så lenge det bidrar til å forherlige Jesus Kristus. Men det vi bygger opp er ikke identisk med Jesus selv, eller hans folk. Menneskers byggverk har sin tid, så blir det revet ned. Det skjer gjerne når vi begynner å stole på det vi har bygget opp i stedet for på Jesus. Når vi blir grepet av beundring for våre byggverk slik jødene ble grepet av beundring for sitt tempel.

Kirkehistorien forteller om kirkehus som ble brent, om bokbål, og om martyrer. Menneskelige byggverk ble revet ned, og Guds folk tenkte, nå er enden kommet. Men det viste seg at slik var det ikke. Slutten var ennå ikke kommet. Lysestaken skulle kanskje flyttes fra det sted der den stod, men det var ennå ikke slutten, evangeliet skulle forkynnes andre steder. Gud ville begynne på nytt.

Det er ikke templets fall Jesus anser som den største fare og katastrofe i den tid som skulle komme. I stedet for å svare på hva disiplene spør om med en gang, gir han dem en advarsel. Se til at ingen fører dere vill! I følge Jesus skal det komme falske Messiaser, falske profeter og hyrder. Personer som påberoper seg å være Messias, og som fører troende mennesker  bort fra Jesus. Dette er noe som ligger Jesus mer på hjertet enn at templet skulle falle. Det var at hans barn skulle bli bevart i troen på ham. At de ikke kommer bort fra det som alt skal stå og falle med, at Jesus har betalt vår regning, gjort opp vår gjeld, og at vi hver dag kan få hvile i at det ikke trenges noe mer for å bli frelst, enn å regne med at det Jesus har gjort gjelder - for meg.

Guds folk består, selv om menneskers byggverk faller. Guds folk bæres oppe av Guds ord, og så lenge Ordet lyder, får også Guds folk leve.

det får være nok for i kveld.

 

3 kommentarer

Kjartan

01.03.2007 kl.00:21

Takk for et bra innlegg! Håper det kommer flere av dem snart! =)

Yngve Giljebrekke

06.03.2007 kl.15:39

Jeg trodde det ikke helt selv først at du hadde din egen blogg, men dette er jo topp:-) Så lenge du fortsetter å skrive artikler og andakter her inne så har du fått en fast leser til. Her er det mye inspirasjon og læring for en spirende forkynner!

Paul Reidar Odeh

07.03.2007 kl.14:32

Nå har endelig ryktet om Arne Helge sin blogg nådd meg også, så jeg måtte nesten ta en titt. Og dette ser jo veldig lovende ut! Gleder meg til mye spennende stoff her! =)

Skriv en ny kommentar

hits