MIST IKKE MOTET

2. Kor 4. 1 - 6.

 

Derfor da vi har denne tjeneste, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet. Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet. Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skult. For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet. Om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.

 

Disse ordene ble første gang skrevet til menigheten i Korint, en by-forsamling som Paulus var veldig glad i, men også temmelig bekymret for. Ingen andre forsamlinger har Paulus skrevet så mye til som nettopp denne menigheten. Vi finner to lange brev til dem i Det nye testamentet, og noen spekulerer på om Paulus også har skrevet enda et som har gått tapt. Byen Korint ble plyndret av Romerne i år 146 før Kristus. Julius Cæsar bygde opp igjen i år 46 f. Kr. Befolkningen bestod i stor grad av frigitte slaver. Med tiden ble Korint kjent for sin umoral, sin mangfoldige religiøse virksomhet, og sin forretningsvirksomhet. Byen var nemlig handels-knutepunkt mellom Asia og Roma. Paulus var i Korint i hele 18 måneder, og i løpet av denne tiden vokste det frem en kristen forsamling, som dessverre ble preget av byens mentalitet. Paulus må derfor veilede menigheten og ta oppgjør med forskjellig lære og praksis. Det skjer først og fremst i 1 Korinter-brev.

 

Når Paulus skriver 2 Korinter-brev som vår tekst er hentet fra, ser det ut til at mye har ordnet seg. Samtidig har nye problemer meldt seg. Såkalte falske apostler har gjort sitt inntog i forsamlingen. De kritiserer Paulus forkynnelse og påberoper seg den samme myndigheten som ham. Ja, i virkeligheten vil de helst være mer betydningsfulle enn Paulus. De kommer med en annen lære og forkynnelse enn ham, og de får mange tilhengere. Så må Paulus ta nye oppgjør. I den forbindelse skriver han ganske mye om den kristne tjenesten. Det er dette vi dukker rett ned i, når vi leser teksten over. Vi har en bestemt tjeneste sammen, skriver Paulus - og vi mister ikke motet. Ja - vi mister ikke motet selv om det er en rekke problemer å forholde seg til, frafall og motstand. Hva sier så Paulus om den tjenesten vi står i?

 

Skal vi få svar på det, må vi kaste et blikk på kapitlet foran den teksten vi har lest. Der skriver Paulus om dødens tjeneste, og om Åndens tjeneste, om noe han kaller fordømmelsens tjeneste, og om rettferdighetens tjeneste. Paulus står ikke i fordømmelsen tjeneste. Han står i Ånden og rettferdighetens tjeneste - Den nye pakts tjeneste. Hva handler den om? Jo, den går ganske enkelt ut på at evangeliets budskap om Jesus Kristus skal forkynnes til så mange som mulig. Det skal forkynnes at Jesus Kristus har sonet og betalt for alle menneskers synder, og det skal forkynnes at Jesus har beseiret døden ved sin oppstandelse.

 

Vi kan godt si at denne tjenesten er mangfoldig. Vi bidrar på forskjellig vis. Målet er likevel klart for oss alle: Mennesker skal innbys til en frelse som Jesus har gjort ferdig for oss. Gud gir deg tilgivelse og oppreisning fordi Guds Sønn, Jesus Kristus, har tatt dine synder på seg. Han har sonet og betalt den gjeld du har til den levende Gud. Gud har fått det han trenger - han er forsonet. Derfor vil han gi deg sin frelse, gi deg et nytt liv og føre deg inn i tjeneste for seg.

 

Hva skal til for at jeg kan være med på denne tjenesten?

La oss se nærmere på hva Paulus skriver. I utgangspunktet var jeg ikke dugelig til denne tjenesten skriver Paulus i 2. Kor 3. 5 - 6:

 

Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.

 

Hvordan setter Gud oss i stand til denne tjenesten? Svaret finner vi ved å se nærmere på det Paulus skriver om hvordan Gud satte ham i stand til tjeneste. Den lærde Paulus skriver at han ikke var i stand til å tenke ut hva han skulle forkynne og lære. Grunnen til det var at han ikke hadde kjennskap til evangeliets budskap. Men så åpenbarte Gud sannheten om Jesus Kristus for ham. Gud gav ham de ord han skulle lære, forkynne og skrive ned. Det viser oss at det å bli satt i stand til tjeneste for herren skjer ved at Gud åpenbarer Bibelens budskap om Jesus for oss. Slik var det med Paulus og slik må det være med oss, selv om Paulus var apostel og hadde en tjeneste vi ikke kan få. Utrustning til tjeneste for Gud innebærer nok også mye annet, men innsikten i evangeliet er det viktigste og grunnleggende.

 

Er det noe herligere enn å være med på å bære dette budskapet ut? Nei - det er det ikke. Likevel - vi mister så lett motet av forskjellige grunner. Dette var heller ikke Paulus ukjent med. Mer enn hva vi erfarer, opplevde han vanskeligheter. Men han har noe å si til oss om det å holde motet oppe. Vi mister ikke motet, skriver Paulus.

 

Kanskje tenker du at det er lett for Paulus å si dette. Han var jo så sterk på alle måter. Det ser ikke ut til at noe kunne knekke ham, hverken fengsel, mishandling eller motstand. I Apg 14: 19 - 20 leser vi om da Paulus var i byen Lystra. Her ble det så mye oppstyr at han ble steinet. De som gjorde det trodde han var død og han ble slept utenfor byen der disiplene samlet seg rundt ham. Hva skjedde så? Jo, da disiplene stod der rundt ham kviknet han til igjen. Han åpnet øynene, så seg omkring og reiste seg - og hva gjorde han så - han gikk inn i byen igjen. Ser du det for deg? Samtidig er det tydelig at også den robuste Paulus ble preget av alt han møtte. Dette skriver han om i 2. Korinter-brev fra kapittel 1. 8.

 

Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi måtte gjennomgå i Asia. Den var over all måte tung, tyngre enn vi var i stand til å bære, så vi til og med tvilte på at livet sto til å redde. Vi regnet oss alt som dødsdømte, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, han som reiser opp fra de døde. Han fridde oss og frir oss fra så svær en dødsfare, og vi har det håpet til ham at han også heretter vil fri oss. Også dere må komme oss til hjelp med bønn, slik at det fra manges munn kan lyde rikelig takk for oss, for den nåde som er oss gitt.

 

Jeg er så glad for at Paulus skriver dette. Det er ikke tvil om at noen får en hardere og vanskeligere tjeneste enn andre. Ikke minst på misjonsfeltene våre. Enhver kan oppleve å miste motet. De færreste, om noen, kan sammenligne seg med Paulus. Likevel kan vi lære noe av ham. Paulus mistet ikke motet, og når han forklarer hvorfor, blir vi kanskje overrasket. Han viser ikke til seg selv, eller til de resultater han har sett i sitt arbeid, men til noe ganske annet. Grunnen er - skriver han - at vi har fått miskunn. Da vi har denne tjenesten i og med at vi har fått miskunn mister vi ikke motet.

 

Å holde motet oppe

Vi er jo opptatt av å holde motet oppe i tjenesten. Vi kan hjelpe hverandre til det på forskjellig vis. Bibelen oppfordrer oss til å oppmuntre hverandre og støtte hverandre, og det er av stor betydning. Likevel er det noe som i langt større grad gir kraft og mot til å fortsette i en tjeneste, nemlig det Paulus viser til her. Det gjelder for deg og meg som det gjaldt for Paulus. Vi mister ikke motet - fordi vi har fått miskunn.

 

Hva betyr det å få miskunn? Jo - det betyr at jeg selv får del i den nåden som evangeliet tilbyr meg. Jeg fikk miskunn da Gud lot det gå opp for meg at Jesus Kristus har gjort hele frelsen ferdig for meg, slik at jeg bare kan ta imot og leve i den. Guds nåde og miskunn er den grunnleggende forutsetningen for din tjeneste. Den er også kilden du skal få øse kraften ut av, for å holde ut i tjenesten.

 

Tjenesten.

For Paulus fikk nåden og evangeliets budskap derfor helt bestemte konsekvenser for hvordan han utførte sin tjeneste. Han skriver følgende:

 

Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord

 

Den greske grunnteksten her er ikke helt enkel å oversette. På gresk brukes et uttrykk som egentlig er hentet fra forretningsvirksomhet, i vår bibel er ordet oversatt med «list». Paulus har sagt seg løs fra å drive på samme måte som sin samtids smarte og manipulerende forretningsfolk, når han arbeider for å utbre evangeliet. De brukte list og overtalelseskunster. De forvrengte sannheten for å nå sine mål og få solgt sine varer. Det er skrekkelig når evangeliet nærmest tilbys som en vare. Vi har dessverre sett litt av dette den senere tid. Helbredelse tilbys mot en klekkelig innbetaling. Andre er opptatt av å gjøre kristendommen mer spiselig for postmoderne mennesker. Hva fører det til? Jo til at man går på kompromiss med Bibelens budskap. Det utvikles en moderne tilpasningsteologi.

 

Men - det er jo så mange som ikke vil høre når vi forkynner det budskapet som er gitt oss i Bibelen innvender noen. Ja, det er sannelig sant, og det må vi faktisk regne med. Paulus gir oss en forklaring på hvorfor det er slik, nemlig at mange religiøse mennesker har blitt rammet av en åndelig forblindelse. Verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, skriver han.

 

Hvem er det Paulus sikter til her? Det er ikke de som ikke har hørt, eller de som synes de ikke klarer å tro. Paulus sikter til dem som har hørt evangeliets budskap, for deretter å avvise det. Det er de som kalles vantro, Å være vantro, er nemlig å ikke ville tro evangeliet. I Paulus samtid dreide dette seg om mennesker som ikke kunne akseptere at deres egne gjerninger ikke skulle bety noe i forhold til frelsen. De hadde så mye å vise til, mente de. Det finnes nok noen slike også i vår tid, men jeg tror likevel at fornektelsen av evangeliet kommer til uttrykk på andre måter i vår tid. Hele den kristne læren settes under kritikk. Læren om livets to utganger, læren om Guds dom over synden, læren om frelse alene for Jesus skyld. Fremfor alt læren om at Jesus døde som stedfortreder for våre synders skyld. Så er det lett for oss kristne å holde dette som er så sentralt i den kristne tro tilbake når vi forkynner. Paulus sier imidlertid at vi skal legge evangeliet åpent frem ? og han gir oss en grunn til det som gir frimodighet. Det å forkynne evangeliet slik det er gitt er som å skru på en lysbryter. Evangeliet har kraft i seg selv. En kraft som du og jeg ikke har. Det søker seg frem til mennesker som er mottagelige for det.

 

I siste verset av vår tekst skriver Paulus noe underlig om dette; Gud, som bød at lys skulle skinne frem fra mørket har også latt det lyse inn i våre hjerter. Her sikter han til evangeliet. Har du sett lyset fra evangeliet? Eller er det mørkt i din sjel? Er det mørkt fordi din samvittighet anklager deg og fordi du forstår at du ikke kan bestå overfor Gud på grunn av synd og urenhet i ditt liv? Da vi jeg si deg noe: Gud vil at kunnskapen om Guds herlighet åpenbart i Jesus Kristus skal lyse inn i ditt hjerte. Han vil gi deg en bestemt kunnskap, nemlig at Jesus har tatt på seg din synd og din urenhet. Jesus har frelst nettopp deg - du skal få tro det og hvile i det.

 

La oss gjøre som Paulus. Legger sannheten åpent frem og forkynne evangeliets budskap klart og tydelig. Så vil det lyse inn i hjerter der det er mørkt. Det vil lyse for de som virkelig trenger tilgivelse og nåde for sine synders skyld, det vil føre disse til omvendelse og tro. Det at noen andre enn oss får del i den nåde og miskunn som vi selv har fått del i gir sannelig også oppmuntring trøst og glede, slik at vi ikke mister motet.

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits