JESUS TAR SEG AV DEN SOM HAR SVAK TRO

Matteus 14. 22 - 33.  


Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens hans sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. 
Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. 
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. 
Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. 
Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? 
Og da de steg opp i båten, la stormen seg. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
  


Teksten vi har lest forteller hvordan det gikk med disiplene etter at Jesus hadde mettet tusener av mennesker i ødemarken med fem brød og to fisker. Det var sikkert stort for dem å være med Jesus da alt dette skjedde.  De fikk dele ut den maten Jesus velsignet, og sammen med ham fikk de stå i sentrum for den store begivenheten. Men så grep Jesus inn. Han sendte menneskemengden fra seg. Deretter "nødet" han disiplene til å gå i båten igjen. 

Jesus måtte altså overtale disiplene til å gjøre som han sa. Det var kanskje ikke rart de var motvillige. Det var blitt kveld, og Jesus ba dem legge ut i båten og ro over til den andre siden. Det var en lang tur å gi seg ut på, så sent på kvelden. Mange timer bak årene. Men Jesus ville ha dem bort fra den store opplevelsen. Tilbake til hverdagen  Situasjonen de nå gikk inn i, stod i sterk kontrast til den de forlot. De skulle ut på en anstrengende reise til den andre siden av sjøen. Vinden var imot. Været var dårlig. Derfor måtte de ro. 

Ikke alle har erfaring med å ro en båt i sterk motvind. Det kan være veldig slitsomt. Mange tror at slikt arbeid bare gjør mennesker trette i kroppen. Det er ikke tilfelle. Fysisk arbeid sliter også mentalt.  De samme bevegelser må gjøres om igjen og om igjen. For disiplene var hvert tak med åra en gjentagelse av det forrige. Eneste forskjell var at hvert tak rev mer i armer og bein enn forrige. Det er tungt å ro. Også for trenende og sterke fiskere. I tillegg rodde de om natten, og i mørke. 

Vi har vanskelig for å regne med at Jesus kan komme til oss i hverdagen når vi er i tungt arbeid. Det kan ikke være rom for ham midt i kjedsommelighet og slit, tenker vi. Men Jesus kan komme og være med oss også der, slik han kom til disiplene som var ute på Genesaretsjøen.  Jesus kom til dem i grålysingen - i den fjerde nattevakt. Da hadde de sannsynligvis rodd og slitt i over ti timer. Men Jesus kom på en merkelig måte -  vandrende på sjøen. De tunge åretakene stanset. Støle rygger rettet seg. De myste mot vinden og lurte på om de så riktig. At det de så kunne være Jesus var helt fjernt for dem. De trodde de så et spøkelse og da den tanken slo dem, skrek de av redsel.  Jesus måtte si til disiplene hvem han var, og han måtte forsikre dem om at han kom med fred. Frykt ikke sa han.  

Da endret situasjonen seg for disiplene. Så snart Peter forstod at det var Jesus, ble han dristig. Troen ble tent, og han ville ha et slags bevis på at det virkelig var Jesus. Et merkelig bevis forresten. Peter søkte en erfaring av Jesus. Byd meg å komme til deg på vannet sa han. Og Jesus lot ham få prøve. Peter fikk et ord av Jesus, en innbydelse til å gå. Og så handlet han i samsvar med dette ordet.  

Kan du se det for deg? Peter løfter først den ene foten over båtripa og setter den på vannet. Det holder. Så følger den andre foten etter, og så - står Peter på vannet med hele sin tyngde. Peter opplever Jesu undergjørende kraft. Han retter blikket mot Jesus, og så går han bortover vannet.  

En skulle vel tro at Peter aldri mer ville tvile på Jesus, nå når han hadde fått denne opplevelsen. Men det går ikke langt tid før han blir redd. Han vet hvor farlige bølgene er, og så griper frykten og redselen ham. Da kommer det frem en annen Peter enn ham som modig steg ut på vannet. Redselen gjør at han synker. Det er dødsangsten som griper Peter. Hva om bølgene i neste øyeblikk trekker ham ned og han drukner?  


Døden kan komme plutselig, slik at en ikke rekker å tenke før det er slutt. Den kan også komme slik at vi vet hva som kommer. Noen, både kristne og ikke kristne sovner rolig inn i døden. Andre, også kristne, gripes av angst. Ja, det mest normalt er å ha angst for å dø. Dødsangsten lammer, og vi føler at den tar fra oss troen. 

Hvordan kan jeg gå frelst hjem til Gud når jeg er så redd for å dø? Hvordan kan jeg overhode frelses når jeg hjemsøkes av tvil? Skal vi få hjelp i forhold til slike spørsmål, må vi se hvordan Jesus tok seg av Peter, der han lå i bølgene. 

Det ser ut til at Peters tro var helt borte. Hvor var det blitt av den modige mannen som hadde utfordret Jesus? Hadde denne mannen glemt at Jesus bare noen timer i forveien hadde mettet tusenvis av mennesker med fem brød og to fisker? Hadde ikke de store opplevelsene skapt noen tro i ham? Hvorfor roper han bare på Jesus om frelse?  


En kunne kanskje forventet at Jesus ville gi Peter opp. Nå har jeg prøvd alt mulig med deg Peter. Jeg har gitt deg store opplevelser. Du har sett at jeg holder det jeg lover. Likevel tviler du på meg. Men slik er ikke Jesus. Han gir ikke Peter opp. I stedet rekker han hånden ut, griper Peter, og redder ham. Og i det Jesus griper Peter sier han noe som er veldig lærerikt: "Du lite troende, hvorfor tvilte du"?  


Hele handlingen viser oss noe om forholdet mellom troen ? og Jesus. Den viser at det ikke er troens størrelse eller kvalitet som frelser Det er Jesus som frelser. Hans arm rekkes også ut til den som har en svak tro. Ja Jesus rekker ikke bare hånden ut, han griper den som roper til ham. Han holder fast. 


Slik er Jesu også for deg. Du får ikke makt over troen. Av og til synes du den er blitt helt borte. I slike tider roper du likevel til Jesus. Det er ikke sikkert at ropet høres av andre enn ham. Vi bruker ikke alltid stemme når vi roper. Ropet til Jesus kan presses frem, tross tvil og angst. Men, om din tro er blandet med den sterkeste tvil, så frelser Jesus deg likevel. Så liten tro du har, sa Jesus til Peter. Så grep han ham. Og da var Peter like sikker hos Jesus som om han hadde hatt den sterkeste tro.  


De andre disiplene var tilskuere til det som skjedde med Peter. Det må ha vært en uforglemmelig anskuelsesundervisning. Har var ikke noe skuespill. Her var virkelighet. Her så de, rett for øyne sine. at Jesus frelste Peter. Det gjorde veldig inntrykk på dem. De ble fylt av ærefrykt for Jesus, og de følte seg tydeligvis ikke særlig bedre enn Peter.  


Da Jesus steg opp i båten la stormen seg. Det ble stille, og da falt de ned for Jesus. Så gav de uttrykk for sin tro på ham. Sannelig- Du er Guds Sønn.  Først da disiplene fikk være vitne til hvordan Jesus frelste Peter, kom denne bekjennelsen. Først da forstod de hvem Jesus var. Han var mer enn en undergjører. Han var Guds Sønn, -  frelseren.  


Den troen som frelser et menneske skapes ikke av under og tegn. Jesus skaper troen i oss og holder den levende, gjennom den nåde og fred som han gir oss hver eneste dag.

 

 


2 kommentarer

Victoria Wisløff

18.01.2015 kl.16:30

Håper du har en fin søndag, kos deg videre!

20.01.2015 kl.22:15

Takk det samme

Skriv en ny kommentar

hits