SAUER UTEN HYRDE

Markus 6. 34.   

Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget (om mange ting). 

Vi møter Jesus midt i hans virksomhet. Leser vi teksten foran, ser vi at han nylig har tatt imot disiplene sine etter å ha sendt dem ut på et krevende oppdrag. De skulle gå ut i folket sitt to og to, og forkynne for sine tilhørere at de skulle omvende seg (Mark 6. 6 - 13). Til denne tjenesten hadde Jesus gitt dem makt så de kunne drive ut urene ånder. Samtidig hadde også noe annet skjedd. Døperen Johannes var halshugget av kong Herodes soldater. Så nå var det farlig å være Jesu disippel. Men dette hindret ikke Jesus fra å arbeide. Folk strømmet på for å høre ham og se ham.

Jesus mente likevel at det nå ble for mye for disiplene. Bli med meg til et øde sted og hvil dere litt, sier han til dem (Mark 6. 31). Da tok de båten, og de dro ut for å finne et slikt sted. Men folket fulgte etter, langs land. De var satt i bevegelse, de søkte Jesus, og lot seg ikke stoppe. De kom løpende etter ham fra alle byene til fots, leser vi. Så da Jesus og disiplene kom frem til den andre siden, fant de folket de forsøkte å komme bort fra der. De hadde sikkert håpet å få litt ro, men ettersom de nærmet seg land, så de at den store menneskemengden stod der og ventet på dem.  

Jeg vet ikke hvordan jeg selv hadde reagert dersom jeg hadde opplevd noe lignende. Kanskje hadde jeg tenkt at nå er jeg trøtt og sliten, så nå orker jeg ikke å møte folket lenger. Kanskje hadde jeg latt båten gå enda lenger bort, og latt vær å legge inn til land. Slik reagerer heldigvis ikke Jesus. Jesus hadde medynk med folket står det. Dette fikk ham til å ta seg av dem enda en gang. Jesus ville gi hjelp. "Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde", leser vi. 

Dette viser oss hvordan Jesus er. Det viser at han er forskjellig fra oss. Mennesker kan bli trette, men han holder ut. Jesus kan sette oss til side, nettopp fordi vi blir trette. Da erfarer vi at Jesus arbeider videre uten oss. Han arbeider ustanselig, og han viser aldri noen bort. Vi kan derfor komme til ham når det skal være. Vi kan komme i alle livets situasjoner, og med absolutt alt vi bærer på. Vi behøver ikke bevege ham til å ha medynk med oss. Han har kjærlighet til oss hele tiden. Jesus viste ikke folket bort, men han så deres nød.  

Hva slags nød var det Jesus så?
Selv om Jesus har omsorg for alle sider i livet vårt, ser han noe som ikke vi ser. Saken er nemlig at mennesker ikke er i stand til å se hva som er deres egentlige nød. Men Jesus ser det.  Hva var det han så i den flokken som møtte ham ved stranden? Jo han så de var som får uten hyrde.  Jødene hadde god greie på sauedrift. De visste godt hva sauer uten hyrde kunne utsettes for. Sauer er som mennesker. Bare de får noe å ete, og bare de opplever livet som konfliktløst, så slapper de helt av. Da synes de livet er helt greit. De bryr seg lite om Gud og om Jesus, fordi de har det så bra. De kjenner ingen nød og smerte.

Jesus ser likevel at de befinner seg i en nødssituasjon. Derfor har han medynk med dem. Hva består denne nøden i? Jeg vil prøve å svare på det ved å vise til noe som presten på det stedet jeg vokste opp pleide å si, han sa: Det er alvorlig å være menneske, det er alvorlig å være evighetsvandrer.  

Vi mennesker er på vei mot evigheten. Nettopp derfor trenger vi en hyrde. En som kan lede oss, ikke bare gjennom livet her på jorden, men også inn i evigheten. Vi skal jo ikke alltid være i denne verden. En gang skal vi krysse dødens grense, og komme over på den andre siden. Hvordan går det med deg da? Kjenner du ikke Jesus som din hyrde så sier Bibelen at da går det deg evig galt.  

Fler enn en har våknet opp en dag og innsett at nå må jeg få min sak i orden med Gud. Plutselig var evigheten kommet så nær. Og så ble det klart for dem: Jeg har ingen hyrde, ingen vokter, ingen som kan følge meg på veien inn i evigheten.  Jeg har ingen som kan redde meg fra dommen over mine synder.

Det var fremfor alt denne nøden Jesus så i det folket som møtte ham ved stranden. Folket var uten hyrder. Deres ledere kunne ikke føre dem på veien mot Himmelen. Ja, slik er det også i vårt eget land for tiden. De fleste synes de har det bra. Likevel - de lever i stor nød. De fleste uten å vite det. De er på vei mot evigheten uten Jesus. På vei mot fortapelse og undergang.

Hva gjorde Jesus?
Hvordan gikk Jesus frem for å imøtekomme den nøden han så?

Svaret overrasker oss kanskje. Det står at Jesus begynte å lære dem meget. Er dette den rette hjelp å gi til mennesker som er i nød og mangler en hyrde, vil mange spørre? Det står i fortsettelsen at Jesus også gav folkemengden mat. Likevel, den største nøden, den som var og er av åndelig karakter, den måtte avhjelpes på en annen måte. Den kunne bare avhjelpes ved Jesu lære.  

Det er ikke så lite forakt overfor læren i vår tid. Men ser vi etter, oppdager vi at Jesus nettopp drev på med å lære. Den største delen av virksomheten hans gikk nettopp ut på dette.  Det er selvsagt ikke mulig å nevne alt hva Jesus underviste her. Leser vi gjennom evangeliene ser vi at Jesus underviste om mange ting. I vår tid er det enkelte som tenker at Jesu undervisning først og fremst handlet om det å være disipler. Jesus var forbildet, og folkene skulle lære seg å følge i hans fotspor.

Det er noe sant i dette, men det er likevel ikke det sentrale i Jesu lære. Jesus la hovedvekten et annet sted.  Jesus så at folket var uten hyrde. Så underviste han dem om seg selv. Han forklarte dem at han var Guds Sønn som var kommet til verden for å frelse syndere. Nettopp ved å undervise stod Jesus frem som menneskenes hyrde. Gjennom sin undervisning søkte han mennesker, og ved den samme undervisning gav han dem frelsen.  

Jesus talte om seg selv. Jeg er den gode hyrde, sa han. Joh 10. 11 ? 13. Jesus er hyrden som søker den som er tapt, Jesus er hyrden som gir sitt liv for menneskene. Jesus vil ha deg. Han er den evige Gud som elsker deg.  Den evige Gud som har betalt for deg. Det gjorde han ved å ta på seg den dom og død du og jeg har fortjent på grunn av våre synder. Han er den gode hyrde som gav sitt liv - for deg.  


Lærens betydning
Vi trenger at Jesus gir oss det samme blikket på mennesker i vår samtid, som han selv hadde. Vi kan ikke møte mennesker til enhver tid, slik Jesus kunne. Vi blir slitne og trette, og vår kraft er begrenset. Likevel, vår oppgave er å undervise og lære om ham.  Det er ikke grader og akademiske meritter som skal være drivkraften. Drivkraften må være den nøden for folket som Jesus har.  

Er det noen nød blant mennesker i vår tid og i vårt land? Ja - sannelig. Mange barn som vokser opp får knapt nok høre om Jesus. Det er få som taler sant om ham, slik at mennesker kommer til tro på ham. Dette må vi ta alvorlig. Vi må gjøre noe for å gi undervisning om Jesus, både til barn og voksne.  Kunnskap om Jesus fører til tro på ham. Slik er det fordi selve innholdet i læren om Jesus har en kraft i seg.  Derfor skal vi være frimodige og tale om ham.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits