TIL ALLE SOM STREVER OG HAR TUNGT Å BÆRE

Matteus 11. 28 - 30.

Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig og min byrde lett. 


I denne teksten henvender Jesus seg til mennesker som strever og har tungt å bære. Det er bryet vært å se nærmere på de ordene han bruker i den forbindelse. De som strever er de som arbeider med noe de ikke klarer å bli ferdige med. Det er mennesker som sliter og sliter og ikke kan se noen ende på det som er deres nød. De som har tungt å bære, er de som har fått en byrde i livet som er så tung at de ikke makter den. Mennesker som har det slik, vil Jesus ha i tale. Det er dem han innbyr i denne teksten.  

Det kan være forskjellig slags strev og byrder som kan legges på et menneske. Noen rammes av kronisk sykdom og må til sist innse at de ikke vil bli friske. Andre rammes av noe som skjer i nær familie, med ektefelle eller barn. I mange år håper de å slippe både den byrden de fikk, og strevet som fulgte med den. De håper at tingene skal ordne seg igjen. Men så kommer de til et punkt da de må innse at de i uoverskuelig fremtid må bære byrden. Slikt kan være ufattelig tungt, og det er ikke lett å gi uttrykk for hvordan en kan ha det i en slik situasjon.  

Jeg hørte en gang en fortelling som illustrerer hva det innebærer å ha en tung byrde. I Peru iakttok en misjonær en mann som lastet opp et esel. Esler er sterke dyr. De kan bære mye, men denne gangen ble det lagt mer enn vanlig på det stakkars dyret. Da byrden var blitt stor og tung, kom mannen med enda noe mer som han ville legge på eselets rygg. Da knakk dyret sammen, og det maktet ikke å reise seg igjen. Det gjorde flere forsøk, men klarte ikke å få bena under seg. Til slutt gav det opp, det strakte halsen, løfte hodet mot Himmelen, og skrek.  

Du som har en tung byrde vet at eselets reaksjon ligger nær opp til hva du selv kan føle og tenke deg å gjøre. Byrden knuger deg ned, og du får bare lyst til å rope. Du synes kanskje det virker irrasjonelt og dumt, men du makter ikke annet enn å la smerten bryte frem. Du har så mye å bære. Men - det er altså slike som har en tung byrde Jesus innbyr til seg. De som strever skal få komme til ham. Han vil gi oss hvile, sier han. Reaksjonene hos mennesker som hører dette er likevel forskjellige.  Jeg kan ikke komme nå, det er så mye som må forandres først, sier noen. Jeg klarer ikke legge tingene fra meg. Når jeg får mer skikk på det ene og det andre, skal jeg komme til Jesus. Når jeg har pyntet litt på livet mitt, eller fått det mer i orden - da kan jeg komme.  

Men Jesus sier at du kan få komme nå, slik du er, med alt som følger med når nettopp du kommer. Sett deg ned, ta til deg evangeliets budskap om hvor høyt Jesus elsker deg. La dette budskapet lukke verden og strevet ute for deg. La det synke ned i din sjel, og la det gi deg ny kraft, styrke og tro. Hør at Jesus har sonet din synder, og la hvilen komme til deg gjennom det du hører. Du skal ikke fordømmes, selv om du føler deg fordømt. Jesus har nemlig tatt din dom på seg.  

Evangeliets ord om Jesus gir trøst og hvile, selv for den som stadig har en byrde. Jesus selv er hvilen. Tror du på ham, skal du en dag få være en evighet sammen med ham, uten den byrden du nå sliter med.   Men, mens du lever her på jorden, må du kanskje bære denne byrden. Jesus har noe å si, nettopp om det. Saken er nemlig at Jesus ikke bare vil gi deg hvile. Teksten forteller at han også vil gi deg et åk! Du synes sikkert at det er merkelig at Jesus først innbyr deg til å hvile, og at han deretter gir deg et åk. Hva er meningen med det? Hva vil Jesus med åket, og hva er det for slags åk han taler om?  

Ordet åk er kanskje et fremmedord for mange moderne mennesker. De fleste har vel likevel en forestilling om at det er noe man benytter når man arbeider med trekkdyr. I andre land har du kanskje sett at de benytter okser når de pløyer jorden. Over oksens nakke ligger åket. Det er en innretning av tre som det er festet remmer i. Åket må være der for at oksen skal kunne trekke plogen, og for at bonden skal kunne styre den.  

Da jeg var misjonær i Peru så jeg en gang en jordarbeider som pløyde med to okser. De gikk under det samme åket. Den ene oksen var stor og eldre enn den andre. Den gikk med seige rolige skritt, og fulgte furene slik okser skal gjøre. Den andre oksen var ung. Den var ikke disiplinert, og den ville ta ut til sidene. Da slet den i åket. Men den kom ingen vei, for åket hans lå også over den store tunge føreroksen. Ved enden av åkeren ville den yngste oksen fortsette å gå rett frem. Den gamle derimot, snudde møysommelig og gikk samme veien tilbake. Da måtte den unge oksen følge motvillig eter.  

Dette var jeg vitne til i en tid da jeg var i ferd med å forlate misjonsfeltet i Peru. Jeg følte meg ikke klar til å forlate arbeidet da. På mange måter var jeg lik den unge oksen. Jeg ville fortsette rett frem, jeg syntes at jeg hadde mye ugjort. Samtidig måtte jeg innse at jeg var komme til veis ende i Peru. Jesus ville føre oss tilbake til Norge.

Det tales og skrives en del om Guds ledelse i vår tid. Mange er opptatt av såkalte personlige profetier, og det tilbys kurser slik at en kan lære å høre Guds stemme, og ved det forstå hva Gud vil at man skal gjøre. Gud leder ved direkte tiltale og åpenbaringer, hevdes det fra flere hold.  

Jeg utelukker ikke at Gud kan gripe inn og gi seg til kjenne for et menneske på en spesiell måte, slik at dette mennesket i en gitt situasjon forstår hva Gud vil. Jeg tror likevel ikke det er vanlig at Gud går frem på den måten. Og jeg tror absolutt ikke på at vi skal lære metoder som setter oss i stand til å ta imot slike budskap fra Gud. Dersom Gud vil oss noe spesielt, sørger han for at vi får vite det, uten at vi tar i bruk spesielle metoder. Den saken kan vi slappe helt av for.  

Men - jeg tror altså at Gud kan legge et åk på et menneskes nakke, for å lede det. For de som har fått en byrde i livet kan dette være godt å tenke på. Byrden kan gjøre at vår arbeidsradius begrenses slik at vi ikke klarer å utrette det vi gjerne ville. Likevel, Gud vil bruke oss nettopp der vi må være på grunn av vår byrde. Her får vi erfare hans store barmhjertighet, og her kan vi gi av Guds barmhjertighet til andre.  

Følger vi Jesus på de veier han vil lede oss, skal vi få merke sannheten i det løftet han gir i denne teksten.  


Vi skal finne hvile.

  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits