JESU MAKT OG KONG HERODES MAKT

Matteus 14. 1 - 13.


På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus. Han sa da til sine tjenere: Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham. Herodes hadde nemlig latt Johannes gripe, han hadde lagt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, som var hans bror Filips hustru. For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillat for deg å ha henne. Han ville helst ha drept ham, men fryktet for folket, for de holdt Johannes for en profet. Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset Herodias? datter for gjestene, og dette syntes Herodes godt om. Derfor lovte han med ed å gi henne hva hun så bad om. Da fikk moren henne til å si: Gi meg hit døperen Johannes hode på et fat. Kongen ble ille til mote, men på grunn av eden og av hensyn til gjestene, bød han at hun skulle få det. Han sendte sine folk av sted og lot Johannes halshogge i fengselet. Hans hode ble så båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor. Men Johannes? disipler kom og tok hans legeme og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus. Da Jesus hørte dette, drog han bort derfra i en båt til et øde sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite det, og de fulgte etter ham til fots fra byene.  


Ryktet om Jesus nådde også kong Herodes. Det fyrsten hørte gjorde ham urolig og utløste merkelige tanker i ham. Jesus måtte være Johannes døperen som har stått opp fra de døde, "derfor virker disse kreftene i ham", sa Herodes.

Ble Herodes skremt ved tanken på at Johannes kanskje var oppstått? Det ser ikke slik ut. Teksten sier heller ikke noe om det spørsmålet. I stedet forteller den om døperens død, og Herodes rolle i den forbindelse.  

Fjerdingsfyrsten hadde makt til å ta seg store friheter. Han hevet seg ikke bare over samfunnets lover, men også over Guds lov. Derfor hadde han inngått et urettsmessig giftemål med Herodias, som var hans bror Filips kone. Den stakkars Filip kunne sikkert ikke gjøre noe med det. Herodes var altfor mektig og farlig. En mann torde likevel si Herodes imot. Det var døperen Johannes. Han gjorde det klart at Guds lov og bud gjelder alle, også for en fyrste.  

Vi vet ikke hva som gav Johannes anledning til å bære frem sitt budskap for Herodes, eller hvordan det skjedde. Men både Matteus, Lukas (9. 7ff) og Markus (6.14 - 29) sier det samme. Johannes sa at det ikke var tillat for ham å ha sin brors kone.

Vår tekst fra Matteus forteller at Herodes første reaksjon var at Johannes måtte ryddes av veien. Samtidig viser teksten at det var noe som holdt ham tilbake fra å drepe ham. Han var redd for hvordan jødefolket ville reagere. Folket anså Johannes for å være en profet. Hvem kunne vite hva jødene ville finne på, dersom Johannes ble tatt fra dem. Dersom de gjorde opprør, kunne det koste mye å slå det ned.  

Evangelisten Markus forteller at det ført og fremst var Herodias som la Johannes for hat, og ville ha ham drept. Hun var kanskje redd for hva som kunne skje med henne dersom Herodes satte henne på dør. Det var neppe gitt at Filip ville ta henne tilbake. Markus forteller ellers at Herodes selv var redd for Johannes. Han forstod at døperen var en rettferdig og hellig mann, og det skapte angst hos ham. Selv om han var stor og mektig torde han ikke legge hånd på ham.  

Det Markus ellers forteller viser at forholdet mellom Herodes og Johannes endret seg i løpet av den tiden da Johannes satt fengslet. Herodes hentet Johannes opp fra cellen, og de hadde lange samtaler. Johannes tale gjorde et veldig inntrykk, slik at Herodes tanker ble dradd i flere retninger. "Når han hørte på ham, kom han i tvil om mangt og meget, men han hørte ham gjerne", leser vi i Markus 6. 20.            

Herodes kom ikke til tro ved døperens ord. Men han ble såpass berørt at han etter hvert forstod at Johannes forkynte ham sannheten. Slik sett fikk Herodes en mulighet. Gud var ham ganske nær gjennom Johannes døperens ord. Hadde han tatt imot dette ordet, hadde han blitt frelst.

Dette viser hvordan Gud arbeider og bruker sin makt overfor mennesker som selv besitter makt. Han sørger for at de får møte Guds ord, slik at også de blir små og skyldige overfor Gud. Samtidig vil Gud at også de skal få tilbudet om tilgivelse for alle sine synder. Sett i dette lyset var det en mening i at Johannes døperen ble fengslet. Han skulle vitne for Herodes, og med det, avslutte sin tjeneste for Gud. Hans liv gikk mot slutten. 

Herodes skulle snart settes i en situasjon der han mot sin vilje måtte gi ordre til at Johannes skulle drepes. En dag arrangerte han et stort gjestebud. Da kom han i skade for å gi et løfte som han ikke kunne løse seg fra. Under gjestebudet danset Herodias datter, slik at kongen ble så begeistret og betatt at han rent spontant gav henne et tankeløst løfte. Be om hva du vil, og jeg vil gi deg det, sa Herodes. Løftet ble gjentatt med ed, og det ble gitt i alle gjestenes påhør. Dermed var Herodes bundet. Han kunne ikke gå tilbake på det han hadde sagt, uten å tape ære og anseelse.  

Herodes fremstår ikke som særlig kalkulerende. Han hadde neppe tenkt over hva hans løfte kunne føre til. Kanskje var han ikke i stand til å trekke slike slutninger, kanskje var han for påvirket av alkohol. Ordene han hadde sagt hadde likevel sin gyldighet, og det visste Herodias å utnytte. Umiddelbart og spontant grep hun anledningen.   Nå kunne hennes høyeste ønske oppfylles. Den personen som truet hennes ulovlige ekteskap med Herodes kunne ryddes av veien. Fremtiden og tryggheten kunne sikres, - bare datteren samarbeidet.

Så gav hun datteren sitt råd, forlang Johannes døperens hode på et fat! Og datteren, fulgte morens råd. Full av sorg måtte Herodes gi ordre om å halshugge Johannes. Mannen han innerst inne respekterte og fryktet, måtte dø, på hans ordre.  

Meldingen om Johannes død gjorde sterkt inntrykk på Jesus og hans disipler. Det skal ikke så mye innlevelsesevne til for å forstå det. Johannes hadde vært en sterk og fremtredende leder, og han hadde vørt redskap for en omfattende vekkelsesbevegelse. Han var ennå ung, ikke så mye over tretti år. Mange hadde store forventinger til ham, og noen trodde til og med han var Messias.  

Men så grep altså myndighetene inn. Den åndelige bevegelse ble møtt med rå makt. Ved et sverdhugg var Johannes borte. Og Jesu disipler måtte se i øynene at den som har makten og myndigheten i verden, vinner til sist. Den unge, uredde og myndige Johannes var brutalt myrdet. Vi kan vanskelig fatte det inntrykk dette må ha gjort. De må ha følt seg rystet og skremt. 

Hva gjorde Jesus da dette skjedde? Tok han til motmæle overfor myndighetene? Mobiliserte han sine disipler til opprør? Langt i fra. Teksten forteller at han trakk seg tilbake. "Han dro bort derfra i en båt til et øde sted, hvor han kunne være for seg selv", leser vi.   Noen synes vel at dette er defensivt. Men hadde vi opplevd at en av våre fremtredende ledere ble halshugget av brutale myndigheter, ville  vel vi reagert på samme måte? Alvoret og frykten ville krype inn i oss. Behovet for å trekke seg tilbake ville ganske sikkert melde seg.  

Vi må takke Gud for at vi knapt kan forestille oss de forholdene Jesus og disiplene levde under. At vi tross alt har myndigheter i vårt land som ikke viser slik brutalitet. Samtidig bør vi ikke glemme at det for noen tiår siden også var brutale myndigheter i vårt land. I likhet med Israel på Jesu tid, var vi okkupert av en fremmed og brutal makt. Dessverre kan vi ikke utelukke at det samme kan skje igjen.  

Ellers opplever også vi at det brukes en viss makt mot oss. Pressen kan stemple kristne som lovbrytere og tillate at de henges ut i media fordi de vil leve etter Guds bud. Og våre myndigheter vedtar lover som er i konflikt med Guds bud. Det er ikke tvil om at dette har gjort det vanskeligere for kristne å være lærere eller prester.  

Hva gjør vi når slikt skjer?
Trekker vi oss tilbake?
Er det i tilfelle galt?

Vi har lov til å trekke oss tilbake sammen med Jesus. Til forskjell fra hva mange tror, er det tider da Jesus vil føre sitt folk med seg bort fra denne verden. Han vil være alene med dem, styrke og trøste dem. Det trenger vi. Derfor samler Guds folk seg om Jesus, i bedehus, kirker og hjem.

Vi trenger å samles slik i vår tid. For noen er dette behovet større enn for andre. Enkelte kristne har det vanskelig og opplever en motstand som virkelig sliter. En føler seg avmektig og liten, en spør hvor lenge det skal vare, og om ikke Gud kan gjøre en slutt på det hele. 

Blir vi med Jesus der han vil samle oss skal vi se at han kan gjøre store ting, også i vår tid. Det viste han disiplene at han kunne, og det skjedde på en tid da myndighetenes hadde rettet knusende slag mot Jesu disipler. Jesu makt er større enn den de statlige myndigheter har. Nettopp når vi ser vår egen avmakt og svakhet, da viser Jesus sin makt. Det ser vi når vi leser fortsettelsen av teksten ovenfor. Den handler nemlig om brødunderet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits