BRØDUNDERET



Matteus 14. 14 ? 21.

 Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem. Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa. Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe seg mat! Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat! Men de sa til ham: Vi har ikke her annet enn fem brød og to fisker. Da sa han: Bring dem hit til meg. Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen. Og han brøt brødene og gav delte dem ut til folket. Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs ? tolv kurver fulle. Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn.  



Mange fulgte etter Jesus og disiplene da de la ut i båten. Folkemengden gikk til fots langs land, og snart var de der Jesus og disiplene kom til å legge til med båten. Det var ryktet om Jesus som styrte dem. De fulgte ham dit han gikk. I dette tilfellet ble det en lang dagsmarsj ut i ødemarken.

Jesus hadde forlatt menneskemengden fordi han trengte å være alene. Da han steg i land og fikk se dem, gikk han likevel straks i gang med å hjelpe de som hadde kommet. Jesus ble drevet av medynk for folket. De som søkte ham ble derfor ikke avvist. Jesus møtte dem, og han tok seg av dem. Flere var syke, og hadde sikkert ikke råd til å gå til lege. Disse helbredet Jesus. Slik gikk hele dagen.

Det ble derfor ingen anledning for Jesus til å være for seg selv. Folkemengden ble med ham også da kvelden kom, og disiplene begynte å tenke på hvor alle skulle gjøre av seg. Snart ville sulten melde seg. Dette tok de så opp med Jesus. Han burde la folket gå inn i landsbyene så de kunne kjøpe seg mat.

Men Jesus vil ikke sende folket bort. Til forskjell fra disiplene, og mennesker for øvrig, kjente han ingen grense. Verken for sin makt, eller sin vilje til å hjelpe de mange som hadde søkt ham. Han ville han nå alle. Hele den store folkemengden skulle få mat, og Jesus ville at disiplene skulle gi dem maten. "De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!", sa han til dem.



Brødunderet

Dette satte disiplene i en nærmest absurd situasjon. Hvordan kunne de gi mat til en så stor folkemengde? Regnestykket var enkelt, de hadde ikke mer enn fem brød og to fisker. Det holdt knapt nok til dem selv. Menneskemengden telte fem tusen mann. I tillegg var det kvinner og barn, og det betyr at tallet fem tusen må multipliseres, kanskje med fire eller fem. Misforholdet mellom de ressursene de disponerte, og det Jesus befalte dem å gjøre, var enorm.

Jesus ville lære dem noe. Det gjorde han ikke ved å si til dem at han hadde planer om å gjøre et under. Han sa overhode ikke hva han tenkte å gjøre, men at disiplene skulle komme til ham med det brødet og den fisken de hadde. Han foretok ingen eksaminering av dem. Stilte ingen krav. Det eneste han ba om var at de brakte brødet og fiskene til ham.

Står ikke dette i direkte motsetning til hva vi ofte tenker om forholdet mellom våre bønner og Guds gjerninger blant oss? Hva skal til for at Jesus griper inn og bruker det lille vi har, spør vi. Hvor sterk må vår tro og overgivelse være? Hvor mange netter må vi be? Hvor mange bønneaksjoner må vi arrangere, - og hvor omfattende må disse være for at Gud overhode kan gripe inn? Hvor mye må vi faste, hvor mye må vi meditere? Hvor mye må vi rope? - Hvor mange onde åndsmakter må vi nedkjempe? Hvor inderlig må vi være for at Gud skal kunne bruke våre midler?



Å gi til Jesus

Det er befriende å se at Jesus bare ba om en ting. Kom med det dere har til meg. Hva han vil gjøre med det vi gir ham vet vi ikke. Det vil si, vi vet ikke hvor langt han vil la det nå. Vi kan bare gi det vi har til ham. Dette gjelder i alle forhold som har med tjeneste for Jesus å gjøre.

Den som gir penger til misjonens arbeid vet ikke om de penger han gir skal brukes til å støtte opp om et arbeid som vil gi store synlige resultater, eller om det skal brukes et sted der det er stor motstand og få som omvender seg. En som reiser ut som misjonær vet ikke om han skal føres inn i store vekkelser, eller om en må tjene uten å se nevneverdige frukter av arbeidet. Begge deler kan skje, og begge deler kan være virket like mye av Gud. Det man vet er at man ved tjenestens begynnelse, og siden hver dag, skal få legge seg selv og alt en har i Jesu hender, for at han skal velsigne det og bruke det slik han vil.



Økonomiens rammer

La oss se i øynene at de økonomiske rammene for kristen virksomhet stadig blir trangere. Slik er det, selv om norske kristne har mer penger mellom hendene enn noen gang. La oss derfor villig vurdere om noe kan skjæres ned, og om midlene disponeres bedre. Når regnskapet er gjort opp og vi finner at de ressurser vi nå disponerer er små, i forhold til tidligere tider, skal vi likevel gi det vi har til Jesus.

Saken er nemlig at han tar det i sine hender. Han velsigner det, selv om vår tro trues av våre sannsynlighetsberegninger og kalkuleringer. Realistisk økonomi og regnskap kommer vi ikke bort fra. Det er nødvendig i Herrens tjeneste. La oss derfor lære av disiplenes realisme. De så i øynene at de hadde lite, og at menneskemengden som skulle mettes var stor.

Men de tok Jesus på ordet. De gav alt til ham. Så sørget Jesus for at det de hadde gitt faktisk nådde mye lenger enn de var i stand til å forestille seg. På Jesu befaling satte den store folkemengden seg ned i gresset. Jesus ba velsignelsesbønnen, brøt brødene, gav til disiplene, og de delte ut. Det ble nok til hele den store folkemengden.



Evangeliets rekkevidde

Det minner oss om hvor ufattelig langt Gud kan nå med det han velger å bruke. Det minner oss om hva slags kraft det er i Guds ord, og om at det er Herren alene som avgjør om det vi skriver, vitner og sprer i alle mulige media skal få gjennomslag hos mange eller få.

Kan vi lære noe mer av brødunderet? Uten tvil. Det peker utover seg selv, til noe som er enda større enn mat. Brødet og fisken er bilde på en ganske bestemt side ved evangeliets budskap, nemlig at Gud har nok til frelse for alle. Evangeliets budskap om Jesu soning for våre synder er den åndelige mat Gud gir mennesker, for at vi skal få det evige livet.

Dette budskapet skal ikke begrenses. Det skal ikke innsnevres slik at det bare når frem til en utvalgt målgruppe. Det strålende med evangeliets budskap er at det er nok til alle. Liksom brødet og fisken Jesus velsignet har evangeliet derfor en ufattelig rekkevidde. Det blir aldri tomt, det gjør alltid sin gjerning, det er alltid nok til alle.

Hva er det nok av? Det kan vi bare forstå når vi minner hverandre om hva Jesus gjorde for oss da han døde på korset. Jesus tok ansvaret for all den synd som menneskeheten har gjort seg skyldig i. Han har betalt slik at det er tilgivelse å få for alle mennesker. 

  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits