EKTESKAPET, KJÆRLIGHETENS FORUTSETNING
I vår tid er det vanlig å tenke at kjærligheten forutsetter frihet. Skal man bli i stand til å elske et menneske av motsatt kjønn, slik det skal og bør elskes, så må man samtidig være fri i forhold tl dette mennesket Mange velger derfor en samlivsform som gir minst mulig forpliktelse. En tenker at kjærligheten kun kan blomstre og utvikle seg, dersom man innrømmer den andre og seg selv retten til frihet. Og med frihet menes rett til trekke seg fra forholdet, når en finner det for godt.
I Bibelen finner man en helt annen oppfatning av kjærligheten. Forutsetningen her, er at sann kjærlighet bare kan utvikles dersom mann og kvinne binder seg til hverandre, og blir avhengige av hverandre. Kjærligheten er en skjør ting. Den trenger trygghet. Uten den trygghet som gies ved at man binder seg til hverandre, kan den ikke overleve. Frihet i form av uforpliktethet skaper angst og usikkerhet. Det virker drepende på kjærligheten.
I følge Bibelen, er ekteskapet innstiftet av Gud allerede før syndefallet. 1. Mos 2. 22 - 24.
Det er gitt som en ordning der kjærligheten mellom mann og kvinne kan utfoldes i trygghet og gjensidig forpliktelse 1 Kor 7. 1 - 9, 1 Tess 4. 5. Bibelens lære om ekteskapet forutsetter også at ekteskapsinngåelsen skal være et offentlig anliggende. I så måte skal det bygge på et livslangt og juridisk bindende løfte om gjensidig troskap og kjærlighet, mellom en mann og en kvinne.
Bibelen viser samtidig at det også må være lover og ordninger for skilsmisse der det ikke lar seg gjøre å videreføre et ekteskapelig forhold. Men dette er en ordning som ble nødvendig, både på grunn av menneskers manglende kjærlighet, og på grunn av mangel på vilje til å forplikte seg overfor den man er gift med. Fra begynnelsen var det ikke slik, sier Jesus. Mat 19. 8.
Når kjønn nulles ut - postmodernismen
Enkelte toneangivende postmoderne filosofer mener at enhver forståelse og språklig fremstilling av virkelighet er å betrakte som illusorisk. Som et klart eksempel på den tenkningen jeg her sikter til, kan nevnes franskmannen Michel Foucault (1926 - 1984). Vi vet egentlig ingenting om virkeligheten, mente Foucault. Våre begreper og ideer om virkelighet eksisterer bare i våre tanker, ikke i virkeligheten selv. På grunnlag av sin teori om forholdet mellom ord og virkelighet, kritiserte Foucault "forestillingen" om mennesket. Fellesbetegnelsen menneske er en konstruksjon, "en bivirkning av den moderne verdens omorganisering av erkjennelsen", skriver han i boken Tingenes orden.
Foucault har fått betydelig innflytelse også gjennom sine oppfatninger om kjønn og forhold mellom kjønn. For ham er selvsagt også begreper som mann og kvinne språklige konstruksjoner som egentlig ikke eksisterer i virkeligheten. Kjønnsmessige særpreg og kjønnsbetingede relasjoner mellom mann og kvinne betrakter han derfor som kulturbetingede konstruksjoner. De kan oppløses og erstattes med noe annet, dersom det er hensiktsmessig.
Bibelsk alternativ til postmodernismen
Den teori om forholdet mellom språk og virkelighet som vi her har gitt et lite glimt inn i, nødvendiggjør et bibelsk fundert alternativ. Her har vi imidlertid å gjøre med et stort og komplisert emne, som selvsagt ikke kan behandles utfyllende. Det må likevel nevnes at spørsmålet om hvordan forholdet mellom ord og virkelighet er å forstå, ikke er nytt. Dette problemet har derimot fulgt tenkningen helt fra oldtiden av.
I tenkningens historie finnes derfor også et stort tilfang av alternative synspunkter til den problematikken vi her har skissert, både hva angår dens forutsetninger og konsekvenser. Vi skal imidlertid ikke gå til filosofien for å finne retningslinjer for hvordan vi skal tenke om forholdet mellom ord og virkelighet, men til Bibelen selv.
Saken er nemlig at Bibelens tale om skapelsen gir visse fundamentale forutsetninger for å forstå forholdet mellom ord og virkelighet rett. Ikke minst gjelder dette hva Bibelen sier om skapelsen av mennesket. I følge skapelsesberetningen skapte Gud ved ord. Ved ord skilte han også mellom lys og mørke, Himmel og jord, vann og tørt land, havet og dets dyreliv, landjorden og dens liv. Til sist skapte han mennesket og kalte dem mann og kvinne, fordi han hadde skapt dem som to forskjellige kjønn. 1. Mos 1. 3 ff.
Alt dette viser at det er et visst samsvar mellom ordet og den skapte virkelighet. Ordet går forut for skapelsen, det skapte blir til i samsvar med ordet, og ordet kommer så etter, ved at Gud ved sitt ord konstaterer at det han har skapt er i samsvar med hans skaperord. Bibelens lære om skapelsen viser dermed at virkeligheten har en struktur, og at det er et visst samsvar mellom ord og virkelighet.
At vi aksepterer det forholdet mellom språk og virkelighet som her er antydet, er avgjørende for at bevisstheten om menneskets verdi og egenart kan bevares i et samfunn. Dersom mennesket betegnes som en illusjon, er veien kort til at også menneskeverdet blir betraktet som en illusjon eller en tom ide.
