2. Kor. 5. 19 - 20.

?Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud.? 

Apostelen Paulus hadde kall til å forkynne Guds ord for hedningene. Dette var ingen enkel tjeneste, og han legger ikke skjul på de vanskeligheter han kunne stå overfor. Han ble utsatt for falske beskyldninger, fengsel og tortur. Han var heller ikke ukjent med skuffelser i arbeidet, men opplevde tilbakefall og splittelser i de menighetene der han arbeidet. Midt i alt dette fikk Paulus også oppleve at mennesker ble frelst og begynte å tjene Herren.

Hva var grunnen til at Paulus og hans medarbeidere holdt ut i sin tjeneste? Paulus svarer at det skyldtes noe Gud hadde gjort, både med ham, og de andre som tjente Gud sammen med ham. "Gud la ned i oss ordet om forlikelsen" skriver han. Dermed forstår vi at det var et bestemt budskap som var selve drivkraften i Paulus virksomhet, nemlig ordet om at Gud ved sin sønn Jesus Kristus har opprettet forlik mellom seg og oss mennesker.

Av dette kan vi lære noe viktig. Gud vil at dette budskapet også skal være drivkraften i vår tjeneste for ham. Ja sannheten er, at dersom dette ikke får være drivkraften, så kan vi egentlig ikke utrette noe for Gud. Et alvorlig spørsmål melder seg: Hva skal til for at det fortsatt skal finnes noen som virkelig arbeider for at mennesker skal få høre om Jesus, i Norge og i land der de aldri har hørt om ham? Hva skal til for at misjonærer, forkynnere og andre skal holde ut i en krevende og vanskelig tjeneste?

Det avgjørende og viktigste svar er at Ordet om forlikelsen får lyde slik at det bevares i våre hjerter. Dersom det ikke skjer, blir vår tjeneste ikke særlig mer enn veldig imponerende slag  - i tomme luften .  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits