Advarsel mot de som fører troende mennesker bort fra Jesus

Apostelgjerningene 20. 28 - 32.

"Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt blod. Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Vå derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget...."

Da Paulus traff de eldste fra menigheten i Efesus for siste gang, holdt han en avskjedstale for dem. Vi skal her stanse for det han sier i slutten av denne talen, for her sier Paulus noe viktig både om hva som er forutsetningen for denne tjenesten og hvordan den skal utøves.

For det første må de eldste gi akt på seg selv. Det betyr at den som har ansvar for å lede andre kristne først må la Guds ord kaste lys over sitt eget liv. At en selv lever i et åpent forhold til Gud og hans ord, er forutsetningen for å kunne lede andre. Den som lever i lyset fra Guds ord vil se at han selv utsettes for fristelser og farer som kan føre ham bort fra Jesus. Han vil også erfare at han ikke alltid vet å finne den veien som er rett å gå for de troende, og han vil oppleve at det ikke alltid er lett å vite hva som er rett å gjøre i forskjellige situasjoner. Bruker han Guds ord, vil dette likevel rette blikket hans mot Jesus, og fra ham vil han motta visdom og hjelp.

Frem for alt pålegger Paulus de eldste å vokte hjorden, det vil si menigheten, mot visse personer som han sammenligner med "glupende ulver". Dette er mennesker som har det kjennetegn at de ødelegger menigheten. De skåner ikke hjorden, sier Paulus. Det dreier seg om personer som nok sier at de er kristne, men som likevel leder de troende på en slik måte at det fører til splittelse og frafall. De fører falsk tale sier Paulus. De får folk til å tro at Guds ord ikke gjelder slik det er sagt, eller de vrangtolker det slik at det får en annen mening enn det som fremgår av Ordet selv.

Måten Paulus skriver om dette på, viser oss en meget viktig side ved det å ha et åndelig lederansvar. De troende skal ikke bare voktes mot vrang lære, men også mot de personer som kommer med den falske læren. Det er en viktig grunn til dette, nemlig at den falske læren oftest får gjennomslag på grunn av de personer som fører den frem. Det er med andre ord ikke alltid slik at den falske lære i seg selv har så sterkt gjennomslag, vel så ofte blir folk tiltrukket av en slik lære fordi de blir fascinert av den personen som fører den frem. De falske lærere kan være personer som det er lett å beundre. De kan ha høy status, stor visdom, attraktive titler, eller ganske enkelt såkalt ?karisma? eller sjarm. Paulus oppfordrer oss derfor til å være våkne. Det betyr at vi skal vurdere alt vi hører og leser i lys av Guds ord.

Det er ikke alltid så enkelt å ha et lederansvar eller en hyrdeoppgave blant de troende. Det kan koste å si imot de mange retningene som fører mennesker bort fra Jesus. De som har et slikt ansvar kan bli trette og motløse. Paulus la ikke skjul på at han ofte måtte han utførte sin tjeneste med tårer. Han ble forfulgt, og levde til tider under meget vanskelige kår.

Derfor avslutter han sin tale med noen trøstende ord som særlig er rettet til de som var eldste i Efesus. Jeg overgir dere nå til Nådens ord, sier han til dem. Merk deg at i dette tilfelle sier ikke Paulus at han overlater ordet som han selv har forkynt til dem, for at de skal forkynne det videre. Dette er også viktig, og Paulus taler mange steder også om dette. Her sier han likevel noe som er enda viktigere og avgjørende. Han overlater sine tilhørere til Ordet - til Nådens ord.

Dette er veldig viktig. Forutsetningen, ikke bare for å være en kristen leder, men også for å bli bevart i troen på Jesus, er å være overgitt til Nådens Ord. Gjennom dette ordet er ikke Jesus bare din Herre, men først og fremst din frelser som daglig tilgir deg alle dine synder. Dersom du har en bestemt oppgave i Guds rike, et bestemt ansvar blant troende, og særlig dersom om du kjenner dette tungt, så må du huske at du er overgitt til Nådens ord. Dette Ordet er noe du skal få hvile i, og leve i. Ved dette ordet vil Gud bygge deg opp som kristen,

4 kommentarer

Else pelsen

18.11.2007 kl.17:41

E d ingen så kommentere sjå deg?? Offdå.. hehe

Men eg ska kommentera eg, men eg har kje fått lest innlegget ditt då, for atte eg har kje tid, men eg synstes så synd på deg si ingen hadde kommentert ..hihi

far

18.11.2007 kl.20:53

Takk takk. Selv om du ikke leser bloggen min når du åpner den, kan du jo se på bildet av meg slik at du kan bli minnet om hvor kjekk en far du har?

Alf M

21.11.2007 kl.12:09

Hei Arne Helge

Det er blitt lenge siden sist. Det er vel rundt 15 år siden da du var lærer for meg på Fjelltun.

Jeg har lest noen av andaktene dine, og det har gjort meg godt å lese dem. Først og fremst dette at Jesus vil at jeg skal tro og leve i nådens ord. Og dette skal jeg få gjøre NÅ. Jeg behøver ikke å vente til jeg blir mindre likegyldig, mindre egenrettferdig, mer sønderknust osv.

Jeg hilser deg med Åp 22:17: "den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!".

Jeg ønsker deg Guds velsignelse over tjenesten du står i.

Arne Helge

21.11.2007 kl.19:31

Hei Alf M.

Ja tida går, det skal være sikkert. Jeg gleder meg over at du lever med Jesus ennå. I ham er alt vårt skjult, og det tilregnes oss ikke. Det er godt å tenke på.

Skriv en ny kommentar

hits