Salme 33. 18 - 22.

Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnøden.

Alle mennesker har et forhold til Gud. Slik er det, enten de vet det eller ikke, enten de vil eller ikke vil. Gud har en hånd med alt som skjer. Han har all makt. Alt ligger i hans hånd.

Slik ser det ikke alltid ut fra vårt ståsted. Ikke minst har vi som tror på Jesus Kristus lett for å fortvile. Vi ser liksom ikke forbi de som har makt i denne verden, men fester vår oppmerksomhet på dem. Enten frykter vi dem, eller vi håper at de kan redde oss fra de frafallskrefter som truer oss. Vi følger med i politikk og sosial utvikling, og konstaterer gang på gang at den kristne tro er under sterkt press, ikke bare fra politikere, men også innad i kirken selv. Mens vi betrakter den tid vi lever i glemmer vi lett at det er en Gud i Himmelen, og at han har all makt. Da kommer Herren med en påminnelse:

"Herrens øyne ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn"


Hvem er det Herren har et spesielt øye med i denne verden? Jo, det er de som tror på Jesus Kristus og regner ham som sin eneste frelse og redning. Disse venter på Herrens miskunn, leser vi. Hva er så det? Selv vet jeg ikke om noen bedre forklaring på hva Herrens miskunnhet er, enn den vi finner i Salme 103. 8ff.

"Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet: Han går ikke alltid i rette. Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som Himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham".


Når Gud viser miskunn, handler han med oss, ikke etter det vi har fortjent, men etter det vi ikke har fortjent. Han gir oss nåde og tilgivelse i stedet for dom og straff.

Dette trenger vi mer enn noe annet i vår tid. Faren med frafallet er at det preger oss. Det får oss til å tenke og handle slik at vi synder mot Gud. Vår vilje, våre følelser og vår oppmerksomhet, dras bort fra Jesus.

Kanskje du har stelt deg slik at du synes du ikke har noe godt å vente av Gud lenger? Hva gjør du da? Jo da venter du på Herrens miskunn. Du venter på et ord fra Gud som kan gi deg fred, og jeg vil gjerne gi deg et slikt ord.

Gud vil ikke gi deg det du har fortjent. Det du har fortjent det gav han Jesus i stedet. Gud gav ham ansvaret for dine synder, og lot ham betale og gjøre opp for dem. Også dem du sliter med nå. Det var jo derrfor han måtte lide og dø under Guds dom. Alt det du skulle hatt fikk Jesus, og nettopp fordi han tok på seg å sone og betale alt det som du skylder, så møter Gud deg med miskunn. Hver dag gir han det vi ikke har fortjent, det som Jesus har fortjent i stedet for deg. Han gir tilgivelse og nåde, og ved det holder han oss i live, midt i vår tids åndelige hunger .....

Én kommentar

13.08.2016 kl.02:02

Takk!

Skriv en ny kommentar

hits