Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro! Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt i blant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror?.
Johannes 20. 24 - 29.
Apostelen Tomas blir gjerne kalt tvileren. Grunnen til dette er at han ikke ville tro på de andre disiplene, da disse fortalte ham at de hadde sett den oppstandne Jesus Kristus. Etter Jesu død fryktet disiplene at de, i likhet med Jesus, skulle gripes og stilles for retten. Derfor gikk de under jorden. De skjulte seg, og oppholdt de seg bak stengte dører. Men mens de var der i skjul, kom den oppstandne Jesus. Han gikk gjennom de stengte dørene, og viste seg for dem. Da ble disiplene glade, leser vi i Johannes 20. 20. De så, og trodde at Jesus virkelig var oppstanden.
Men Tomas var altså ikke sammen med de andre disiplene da dette skjedde. Det kan tyde på at han ikke skjulte seg slik som de andre, eller det kan hende at han hadde valgt å skjule seg et annet sted. De som hadde sett Jesus oppsøkte ham i alle fall, og fortalte ham om det de hadde sett. Da skjedde noe uventet. Tomas ville ikke tro på det de fortalte. Jesus måtte derfor ta seg av Tomas på en bestemt måte, for at også han skulle tro at Jesus var oppstanden.
Tomas' tvil
Selv er jeg ikke sikker på om vi gjør rett i å karakterisere Tomas som den store tvileren blant disiplene. Jeg spør om vi med det helt får med poengene i den teksten vi har lest. Kanskje bør vi heller se nærmere på hva som kjennetegner Tomas og hans tvil? Dette kan vi forstå bedre dersom vi forsøker å danne oss et bilde av Tomas, slik han omtales i Bibelen.
Vi møter Tomas bare noen få ganger i evangeliene. Enkelte steder nevnes bare navnet hans,sammen med andre. Det kan tyde på at han ikke var av de mest betydningsfulle disiplene. Han hadde i alle fall ingen fremskutt posisjon slik som for eksempel Peter og Johannes. Dermed blir Tomas representativ for de fleste av oss. Han er en av de mange.
Likevel, det sies noe også om Tomas, og dette viser noe av hans personlige særtrekk. I Johannes 11. 16 leser vi at han misforstod Jesus da denne skulle gå for å vekke opp den døde Lasarus. Tomas trodde tydeligvis at Jesus ville begi seg ut i noe som ville føre ham inn i døden. La oss gå sammen med ham slik at vi kan dø sammen med ham, sa Tomas da. Dette viser at Tomas, i alle fall da, var villig til å følge Jesus, koste hva det koste ville.
Så møter vi Tomas igjen i Johannes 14. 5. Her taler Jesus om sin død . Jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere sier han til disiplene. Og igjen viser det seg at Tomas vil følge Jesus og leve nær ham. Men det Jesus sier gjør at han kommer i villrede. Vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien, spør han. Og Jesus svarer: Jeg er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Jesu død og oppstandelse
Tomas ville altså leve nær Jesus, og følge ham selv i døden. Men så ble Jesus bletatt av myndighetenes representanter, og dømt til døden. Tomas flyktet som alle de andre disiplene. Jesus ble så drept ved romernes verste henrettelsesmetode. Han ble korsfestet, han døde, han ble tatt ned av korset, og begravd. Så, tre dager etter begravelsen, begynner det å gå rykter om at Jesus var stått opp fra de døde. Maria har sett ham, to disipler som var på vei til Emmaus har sett ham, og de andre disiplene som var samlet uten Tomas, fikk også se ham. Tomas selv, som gjerne ville følge Jesus, fikk ikke se. Han fikk bare høre de andre disiplene fortelle om hva de hadde sett.
Dette fylte Tomas med skepsis. Han ville ikke tro på det de andre fortalte. Det var ikke helt uvanlig at folk kunne fortelle at de hadde sette spøkelser eller at de hadde kontakt med de dødes ånder. Disiplene var fulle av sorg. De var i ubalanse, og kanskje var det bare fantasien og sorgen som spilte dem et puss? Tomas møter derfor de andres glede med dyp tvil og skepsis.
Er det virkelig Jesus de har møtt? Var det virkelig den Jesus Tomas kjente og ville følge? Se det tar ikke Tomas for gitt. Dette vil jeg ikke tro på før jeg selv møter Jesus sier han. Og - for ham var det ikke nok bare å møte den personen de andre hadde sett. Tomas ville være helt sikker. Hans skepsis krevde å kjenne på Jesus. Han måtte forsikre seg om at det var den riktige Jesus - han med naglemerker og sår i siden.
Noe tiltalende i Tomas tvil
Jeg må si at jeg faktisk synes det er noe tiltalende i Tomas tvil. Den er ikke bare negativ. Tomas vil være helt sikker på at det er den Jesus hans kjente og gikk sammen med som de andre hadde møtt. Noen annen ville han ikke tro på. Han ville med andre ord ikke la seg bedra av noen som gav seg ut for å være Jesus, uten å være det.
Jesus hadde jo selv sagt at det ville komme mange falske Messias-skikkelser, og han hadde advart sterkt mot å følge dem. Han hadde også advart mot dem som skulle komme og lære falskt om Jesus. Slike personer kom også, ikke så lenge etter oppstandelsen. Det begynte snart å gå rykter om at det var en annen enn Jesus som ble korsfestet, og at den virkelige Jesus dro til et annet sted. Flere fortellinger er utviklet gjennom årene.
Tomas hadde bare en ting som kunne identifisere Jesus for ham. Den Jesus han kjente var blitt korsfestet. Han hadde merker i hendene, føttene og i siden. Det siste såret var gått rett inn i hjertet. Det hadde tatt livet av Jesus, og var selve beviset på at han var død. Skal jeg virkelig tro at Jesus er oppstanden, må jeg få se naglemerkene, og såret i hans side, sa Tomas. Bare da kan jeg vite at nettopp han, som har vært død, er oppstanden.
Hvordan kan vi vite at vi har med den sanne Jesus å gjøre?
I vår tid er det stor uenighet om hvem Jesus var, og vi må spørre; hva slags Jesus tales det om? Er det Bibelens Jesus? Altså, han som ble korsfestet for våre synders skyld? Tales det om ham som stod opp fra de døde etter å ha blitt korsfestet og begravd? Det er bare han som er frelseren.
Det sies mye om Jesus i vår tid som ikke er riktig. For at vi ikke skal bli ført på avveie, inn i en tro som ikke frelser, bør vi faktisk lære noe av disippelen Tomas. Vi må utstyre oss med en viss skepsis. I møte med forskjellig forkynnelse og lære må vi spørre: Hvilken plass får Jesu død og oppstandelse i det som forkynnes? Er dette selve hovedsaken og læres det rett om denne saken?
Jesus åpenbarer seg for Tomas
Etter at Tomas hadde snakket med de andre disiplene lot Jesus vente på seg. Det gikk åtte dager før han viste seg for disiplene igjen, og da var Tomas sammen med de andre. Da fikk Tomas oppleve det han ønsket. Han fikk legge hånden sin i Jesu side, og han fikk kjenne på naglemerkene. Vær ikke vantro, men troende, sa Jesus til ham. Hva svarte Tomas da? Jo han kalte Jesus Herre og Gud. Dette sier mye om Tomas sin tro. Han kalt Jesus ved de rette navn, og dette viste at han forstod at han som døde på korset var mye mer enn et menneske. Han var og er Gud selv. La oss lære noe av Tomas også her. Det er ikke bare et menneske som er gitt i døden for syndene våre, det er Gud selv.
Jesus ryddet tvilen og vantroen bort
Hva var galt med Tomas tro? Det er vanskelig å svare utfyllende på. Men det er tydelig at erfaring betydde mye for ham. Så kom Jesus til ham på en spesiell måte. Han fikk en stor opplevelse. Av dette kan vi lære at Jesus kan gi enkeltkristne spesielle opplevelser. Dette er ikke noe vi kan få Gud til å gjøre, ved hjelp av spesielle metoder. Dersom Gud vil gripe inn i våre liv på en spesiell måte, gjør han det gjerne når vi føler oss hjelpeløse, og lite forberedt på det. Med andre ord: Jesus kan gripe inn i våre liv på en spesiell måte når han ser at vi trenger det, og at det kan være til hjelp for oss. At Jesus møtte Tomas på en slik måte viser nettopp dette. Men, det var altså ikke fordi Tomas hadde så sterk tro at han fikk oppleve Jesus. Jesus grep inn fordi han ikke ville tro.
For mange betyr opplevelsene for mye. Vår tids kristelige aktiviteter, preges derfor av et jag etter opplevelser. Man tilbyr for eksempel kurser og metoder for å lære å ?høre Guds stemme?, eller man søker angivelige nye måter å erfare Gud på. Mye av dette er ubibelsk, og vi bør møte det med stor skepsis.
Den store faren med alt dette er at Bibelens tale om Jesus kommer helt i bakgrunnen. Noen tror tydeligvis at det ikke er mulig å være en god kristen uten å ha spesielle erfaringer. Jo flere opplevelser, jo bedre, synes de å tanke. Men her tar de grundig feil. Det går faktisk fint an å være en kristen uten å kunne vise til underlige opplevelser. Ja, de fleste lever som kristne et helt liv uten å kunne si at de har hatt bemerkelsesverdige opplevelser.
Forholdet til Ordet er avgjørende
Det som avgjør ditt forhold til Jesus og frelsen, er ditt forhold til Bibelens ord om Jesus. Ikke erfaringene. Derfor sier Jesus at det salige består i å tro Jesus uten å se ham. 1 Peter 1. 8. Som kristne bygger vi vår tro på det som står skrevet i Bibelen. Noe annet er ikke gitt oss egentlig.
Den Jesus Tomas møtte, hadde naglemerker og sår i siden. Hva vitner naglemerkene om, hva betyr de egentlig? Det kan bare Bibelen vise oss, og den forteller at det skjedde noe i selve Himmelen da Jesus døde. Da bar Jesus frem seg selv som et offer for våre synder. Da dette skjedde ble alt det som skiller oss fra Gud tatt bort. Våre synder ble slettet ut. Jesus betalte og gjorde opp for dem. Hebr. 7. 27.
Dette som skjedde i Himmelen da Jesus døde kan ikke noe menneske se. Vi kan bare tro det, og regne med det, ut fra det som er skrevet i Bibelen. Det er heller ikke bare vi som skal glede oss over naglemerkene. Vi skal ha klart for oss at Gud selv ser den oppstandne Jesus, og gleder seg over ham. Jesus Guds Sønn, står for Gud Fader i Himmelen, med naglemerker og sår i siden. Overfor Gud vitner disse merkene om at Jesus har gjort opp for alle våre synder. Det finnes ingen grunn til anklage og dom mer. Gud er fornøyd, og frikjenner enhver som tror på Jesus som sin frelser.